Oslo Nye
 
Bakgrunnsstoff

EDVARD MUNCH-ALFA OG OMEGA: intervju med Øystein Røger

"Møter med Munchs mørke"
Tekst: Sidsel Hjelme

Møter med Munchs mørke
Å trenge inn i et komplisert kunstnersinn er et møysommelig arbeid. - De uendelige nattetimene alene med teksten på kjøkkenet er de tøffeste i hele prøvetiden, sier Øystein Røger.
    - Søndag skal jeg være på side 80, fastslår Øystein Røger. For to uker siden startet han prøvene på Alfa og Omega, og skuespilleren er godt i gang med sin systematiske tilnærming til rollen som Edvard Munch.
    Øystein Røger vet bedre enn de fleste hvor uendelig mye tid og energi som skal til for å trenge inn i et komplisert kunstnersinn. Han har gestaltet flere av dem, og ikke minst hans innsats som Den ukjente i Strindbergs Til Damaskus satte dype spor etter seg i norsk teaterhistorie. Øystein Røger fikk både Kritikerprisen og Heddaprisen for sin tolkning av Strindberg og hans dyptpløyende psykologiske infernokrise.
    Og nå altså en ny kunstner, en ny krise: Edvard Munch på Jacobsons nerveklinikk i København.

Drikking og damer
    - Jeg vet ikke hvor syk Munch var på dette tidspunktet, men han innså i hvert fall at han trengte hjelp. Oppveksten i et religiøst hjem, kontrastene i forhold til bohemlivet og mange år med altfor mye drikking, rot og trøbbel med damer gjorde veien inn til følelseslivet kort. I tillegg gikk all kritikk og alle skandaleoppslagene i avisene hardt inn på ham, og han la seg frivillig inn på nerveklinikken.
    Oppholdet forandret på mange måter Munchs liv. Etter sykehusoppholdet i København ble han bortimot avholdsmann, og langt på vei en einstøing resten av livet. Hans kunstneriske kraft ble likevel ikke svekket, forteller Øystein Røger.

Skarpe kutt
Teksten i Alfa og Omega er som en mosaikk med skarpe kutt både i tid og rom. Vi følger Edvard Munch i nåtid, og gjennom hallusinasjoner, fantasier og tilbakeblikk. I det ene øyeblikket er han en 13-årig Kristiania-gutt, i det neste en dritings og hallusinerende bohem i Paris.

Øystein Røger går systematisk til verks når han skal nærme seg sin rollefigur.
    - I startfasen jobber jeg mye med å lage et grunnriss som jeg kan tro på, og som jeg kan bygge rollen på videre gjennom prøvetiden.

Det ligger mange muligheter i en slik rolle der mange av situasjonene ikke er realistiske, men bare utspiller seg i Munchs hode. Som Edvard Munch må jeg tro at dette er sant, jeg må konkretisere og spille alle situasjoner.

Som en idrettsmann
Intuisjonen er et viktig redskap på veien fram mot premieren.
    - Ikke minst på prøvene sammen med de andre skuespillere er det viktig å være åpen og fange opp det som skjer der og da, sier Øystein Røger. Men for å åpne opp for intuisjonen for alvor, må teksten sitte.
    - Jeg har ofte tenkt at jeg burde kunne teksten før prøvene begynner, men slik er det jo ikke. Da er det andre ting, andre roller som tar tiden og oppmerksomheten.
   Derfor er det mye tekstjobbing nå. Kjøkkenet hjemme er et hyggelig arbeidsrom, og der sitter jeg time etter time og baker fram teksten.
    Det er som en indre reise gjennom teksten, der jeg forbereder meg mentalt på det jeg kommer til å møte underveis. Det er på mange måter som å forberede seg til et løp. Jeg tror det er mange likhetspunkter mellom en skiløpers mentale forberedelser foran femmila og mine forberedelser fram mot en premiere.

Møte med Munch
Rolf Stenersens Munch-biografi er en av skuespillerens støttespillere på veien inn i rollen. En spesialomvisning på Munch-museet for skuespillerne i Alfa og Omega har også gitt tanker og inspirasjon.
    - Jeg synes bildene sier mye om Munch som person, om hvor intens og ekstremt vàr han var for alle inntrykk. Han sa jo selv at han malte følelsene sine.
    Jeg er veldig glad i Munchs bilder, sier Øystein Røger, som har tilbrakt mye tid foran kunstnerens bilder opp gjennom årene.
    - Første gang jeg var på Munch-museet var jeg fem år. Jeg husker ikke så mye av bildene fra den gang, men faren min filmet besøket på Munch-museet på smalfilm, og den filmen har jeg sett mange ganger!

Maler på scenen
Som Edvard Munch skal Øystein Røger selv stå og tegne på scenen.
    - Jeg må snakke og tegne samtidig, så det blir nok ingen kunstverk av det, ler han.
    - Men jeg har alltid hatt glede av å tegne, og jeg tegner ofte i manusene mine.
    Da jeg for noen år siden jobbet med rollen som Osvald i Gjengangere fikk jeg en venn som er billedkunstner til å lære meg noen teknikker. Jeg skulle gjerne lært meg Munchs tegneteknikk også, for å forstå hvordan han tenkte, men det er rett og slett ikke tid.

Krever kondis
Øystein Røger er på scenen gjennom hele forestillingen. Det krever ikke bare psykisk, men også fysisk styrke.
    - Du må ha kondis for å holde hele løpet i store roller, og jeg trener to-tre ganger i uka.
    Psykisk er det selvsagt også tøft, men mye handler om å legge steinene riktig, ha gjort et skikkelig grunnarbeid, og det er det jeg holder på med nå.
    Men å gå av scenen – det er det aller beste, det gir nesten en slags rus, en intens glede og energi. Det er kanskje gleden ved å gå av scenen som gjør at jeg holder på med dette. Kveld etter kveld, år etter år, sier Øystein Røger.